Irske reeler og norske slåtter sømløst satt sammen

20. april slippes albumet «reel date» hvor Tellef Kvifte har fått med seg et lite stjernelag med musikere: Magnus Wiik (gitar), Åsmund Reistad (bass) og Knut Kvifte Nesheim (trommer); alle med én jazzfot og en folkemusikkfot. Her spiller Tellef taragot – et instrument som ser ut som en sopransax i tre. Låtene har Tellef etter den legendariske irske fløytespilleren Micho Russel, og norske hardingfelespelemann Salve Austenå, samt et par egne låter.

Tellef forteller:
Hvorfor kombinere norske hardingfeleslåtter med irske reels og jigs? Utgangspunktet er helt personlig, og springer ut av hvordan jeg lærte to svært forskjellige musikere å kjenne: Salve Austenå lærte meg å spille hardingfele gjennom mange år; Micho Russell lærte meg noen blikkfløytelåter i løpet av noen dager da han var i Norge 1978/79, Salve og Micho ble to av de viktigste inspirasjonskildene for meg. Det gjaldt selvsagt den musikken de satt inne med, men enda mer hvordan de formidlet: hvordan fokuset hele tiden var på gleden i det å spille og gleden i det å dele en situasjon med andre som satte pris på musikken. Når jeg lærte låter av de, var de selvsagt opptatt av at jeg skulle lære de så godt som mulig, men samtidig var det klart at låtene deretter ble mine, og at jeg måtte gi de mitt eget preg. Nå var det opp til meg å bruke den musikken jeg hadde fått, til å skape gode øyeblikk i møte med publikum, enten i et lite lag med nære venner eller i en større konsert.

Salve og Micho møtte aldri hverandre, og visste lite om hverandres musikk. Men felles for de begge var en stor evne til variasjon, slik at låtene alltid fremsto som nye og friske. I arbeidet med dette prosjektet har vi derfor lagt vekt på å utforske variasjonsmuligheter, ikke først og fremst ved å kopiere variasjoner vi kan observere i opptakene som finnes med Salve og Micho, men mer ved fordypning i låtene på jakt etter muligheter som vi kan bruke improvisatorisk.

I og med at det ikke har vært noe poeng å spille kopier av fremføringene til Salve og Micho, har jeg valgt et annet bærende instrument i denne sammenhengen, nemlig taragot. Selv om taragot er kjent fra øst-europeisk folkemusikk i flere land, gir instrumentet få assosiasjoner for det meste av publikum i Skandinavia, og fungerer bra fordi det ikke vektlegger den ene av kildene fremfor den andre, og slik gjør overgangene mellom låtene fra den ene til den andre kilden mindre merkbar.