Back to the Electric Roots

Mikael Marin med solo låtspill og vreng er kanskje ikke det han er mest kjent for; ofte hører vi han som diskret akkompagnatør, med finurlig enkle og effektive tilskudd til låter i tradisjonell stil, slik som i samarbeidet med Ånon Egeland i albumet Sorpesoll (2018), eller som tett sammenvevd i samspillet i Väsen, gjennom flere tiår.

Denne EPen ble til nærmest ved en tilfeldighet. Under innspillingen av albumet Farvel farvel med Micke og Ånon Egeland, ble det på et tidspunkt en liten pause da Ånon skulle hente mer te; og Micke tråkket inn effektpedalen  og begynt å spille en låt med fet vreng på sin elektiske bratsj. Jeg trykket straks på record og fikk tatt opp den første låta direkte. Så fulgte tre til i rask rekkefølge.

For meg var det litt av en øreåpner å få høre Micke spille låter solo, med en kraft og selvfølgelighet man sjelden hører. Det virket også helt selvfølgelig at han spilte med sterk vreng, og dermed minnet meg om at dagens gitarhelter er en musikertype med direkte forbindelse tilbake til tradisjonens felehelter.

I god folkemusikalsk innsamlertradisjon er det utelukkende førstetagninger her.  Ingen klipp eller justeringer av enkelte toner, slik det i dag er enkelt å gjøre. Micke spiller rett og slett strålende hele tiden!

– Tellef Kvifte